Møt våre nye soppsakkyndige

Hvert år tar noen steget fra å være nysgjerrige sopplukkere til å bli soppsakkyndige. Veien dit innebærer mange timer med kurs, artslæring, selvstudier og praktisk trening ute i felt. Denne høsten kan Trondheim sopp- og nyttevekstforening gratulere Ida og Magnus med bestått soppsakkyndigeksamen.

Marianne Solberg
11.10.2026

Selv om de har forskjellig bakgrunn, startet interessen for sopp på mange måter likt: med nysgjerrighet og et ønske om å lære mer om naturen.

Foto: Håkon Ottar Nordhagen

For Ida begynte det med turer i skogen sammen med en venninne. “Det begynte med at vi søkte skogens ro og snublet over litt andre sopper enn bare kantarell,” forteller hun.

Magnus hadde lenge sanket kantarell og traktkantarell, men fikk for alvor øynene opp for soppmangfoldet da han var på tur med personer som kunne vise fram langt flere arter. “Kort tid etter fikk jeg også noen fantastiske nye smakopplevelser med sopp, og dermed var interessen tent,” sier han.

Ville lære mer

For begge ble soppsakkyndigkurset en naturlig måte å bygge videre på interessen.

Ida ønsket å lære mer på en trygg og grundig måte:
“Jeg ville dypdykke sammen med andre og lære mer enn det man får gjennom bøker og Facebook-grupper” sier hun.

Magnus hadde allerede lært mye gjennom egenstudier, soppbøker og besøk på soppkontroller, men ønsket en mer systematisk forståelse. “Jeg ville bli tryggere på de vanskeligere soppene og få satt kunnskapen mer i system,” forteller han.

Begge trekker fram den praktiske delen av kurset som spesielt verdifull. Muligheten til å studere mange ulike arter, diskutere kjennetegn og lære sammen med andre ga både kunnskap og trygghet.

Mer lukt enn mange tror

Foto: Trondheim sopp- og nyttevekstforening

Underveis oppdaget de også sider ved soppverdenen som overrasket dem.

For Ida var det særlig luktene. “Det som overrasket meg mest, var hvor mye sopp som har ligget en dag eller to faktisk lukter. Det er absolutt ikke bare stankmusserong som stinker” ler hun.

Magnus peker på noe av det samme. “ Lukt er et avgjørende kjennetegn for enkelte arter, men gir også ekstra trygghet ved identifisering av mange andre sopper.”

Han ble også overrasket over hvor mye som fortsatt er ukjent innen mykologien. “Det er fascinerende hvor mye vi fortsatt ikke vet om soppenes levesett, slektskap og matnyttighet.”

Ydmykhet og formidling

Selv med bestått eksamen understreker begge at det alltid vil være mer å lære.

“Selv om jeg nå er soppsakkyndig, har jeg lov til å ikke kunne absolutt alt av sopp. Er man i tvil, er det bedre å være på den sikre siden” sier Ida. Hun har allerede deltatt på soppkontroller og planlegger flere aktiviteter der hun kan formidle kunnskap til både venner og nybegynnere.

Magnus håper også å kunne bidra til at flere oppdager gleden ved sopp. “Jeg ønsker å hjelpe folk med både kunnskap og trygghet, slik at flere tør å komme seg ut og utvide sopprepertoaret sitt”.

Råd til kommende kursdeltakere

Til dem som vurderer å ta soppsakkyndigkurset, er rådene enkle og samstemte: Bare hopp i det.

“Du trenger ikke være ekspert når du starter. Kom deg ut, finn sopp, still spørsmål og bruk soppkontrollene aktivt” sier Magnus.

Og som Ida oppsummerer:
“Du finner din egen vei videre, i ditt eget tempo.”